Ettersom landet kraftig tar til orde for "grønn emballasje"-produkter og tjenester som fokus for industriutvikling, har konseptet med lavkarbon miljøvern gradvis blitt hovedtemaet i samfunnet. I tillegg til å ta hensyn til selve produktet, betaler forbrukerne også mer oppmerksomhet til energisparing og miljøvern av emballasje. Stadig flere forbrukere velger bevisst lett emballasje, nedbrytbar emballasje, resirkulerbar emballasje og andre relaterte produkter. I fremtiden, grønnemballasjeprodukter forventes å vinne mer markedsomdømme.
Utviklingssporet til "grønn emballasje"
Grønn emballasje stammer fra "Our Common Future" utgitt av FNs kommisjon for miljø og utvikling i 1987. I juni 1992 vedtok FNs konferanse om miljø og utvikling "Rio-erklæringen om miljø og utvikling", "21 Agenda for Century, og umiddelbart satte i gang en grønn bølge rundt om i verden med beskyttelse av det økologiske miljøet som kjernen. Ifølge folks forståelse av konseptet med grønn emballasje, kan utviklingen av grønn emballasje deles inn i tre stadier.
I den første fasen
fra 1970-tallet til midten av 1980-tallet, sa "gjenvinning av emballasjeavfall". På dette stadiet er samtidig innsamling og behandling for å redusere miljøforurensning fra emballasjeavfall hovedretningen. I løpet av denne perioden var det tidligste dekretet som ble kunngjort USAs 1973 Military Packaging Waste Disposal Standard, og Danmarks lovgivning fra 1984 fokuserte på resirkulering av emballasjematerialer for drikkevareemballasje. I 1996 kunngjorde Kina også "Deponering og utnyttelse av emballasjeavfall"
Den andre fasen er fra midten av 1980-tallet til begynnelsen av 1990-tallet. På dette stadiet fremmet den amerikanske miljøvernavdelingen tre meninger
på emballasjeavfall:
1. Minimer emballasjen så mye som mulig, og bruk mindre eller ingen emballasje
2. Prøv å resirkulere råvareemballasje beholdere.
3. Materialer og beholdere som ikke kan resirkuleres bør bruke biologisk nedbrytbare materialer. Samtidig har mange land i Europa også foreslått egne emballasjelover og -forskrifter, med vekt på at produsenter og brukere av emballasje må ta hensyn til koordinering av emballasje og miljø.
Den tredje fasen er "LCA" på midten til slutten av 1990-tallet. LCA (Life Cycle Analysis), det vil si «livssyklusanalyse»-metoden. Det kalles «fra vuggen til graven» analyseteknologi. Den tar hele prosessen med å pakke produkter fra råvareutvinning til endelig avfallshåndtering som forskningsobjekt, og gjennomfører kvantitativ analyse og sammenligning for å evaluere miljøytelsen til emballasjeprodukter. Den omfattende, systematiske og vitenskapelige karakteren til denne metoden har blitt verdsatt og anerkjent av folk, og den eksisterer som et viktig delsystem i ISO14000.
Funksjoner og konsepter for grønn emballasje
Grønn emballasje formidler merkeegenskaper.God produktemballasjekan beskytte produktegenskaper, raskt identifisere merkevarer, formidle merkekonnotasjoner og forbedre merkevareimage
Tre hovedtrekk
1. Sikkerhet: designet kan ikke sette den personlige sikkerheten til brukere og den normale økologiske orden i fare, og bruk av materialer bør fullt ut vurdere sikkerheten til mennesker og miljø.
2. Energisparende: prøv å bruke energisparende eller gjenbrukbare materialer.
3. Økologi: Emballasjen og materialvalget tar hensyn til miljøvern så mye som mulig, og bruker materialer som er lett nedbrytbare og enkle å resirkulere.
Designkonsept
1. Materialvalg og styring i grønn emballasjedesign: Ved valg av materialer bør bruken og ytelsen til produktet vurderes, det vil si å velge giftfri, ikke-forurensende, lett å resirkulere, gjenbrukbar.
2. Produktemballasjeresirkulerbarhetsdesign: I det innledende stadiet av produktemballasjedesign bør muligheten for resirkulering og regenerering av emballasjematerialer, verdien av resirkulering, resirkuleringsmetoder og resirkuleringsprosesseringsstruktur og -teknologi vurderes, og en økonomisk evaluering av resirkulerbarhet bør gjennomføres. for å redusere avfallet til et minimum.
3. Kostnadsregnskap for grønn emballasjedesign: På den innledende fasen avemballasje design, må dens funksjoner som resirkulering og gjenbruk vurderes. Derfor, i kostnadsanalyse, bør vi ikke bare vurdere de interne kostnadene ved design-, produksjons- og salgsprosessen, men også vurdere kostnadene som er involvert.
Innleggstid: Jun-12-2023